Årssirkulasjon i vannkildene

To ganger i året høst og vår, foregår en naturlig sirkulasjon – eller omrøring – av vannmassene i vannkildene og i alle andre innsjøer. Det er da det er størst risiko for mulig forurensning blir dratt ned til vanninntaket og vi er derfor ekstra på vakt.

Vann har en spesiell egenskap ved at det er tyngst ved 4 grader. Vann som er varmere eller kaldere enn 4 grader er dermed lettere og vil legge seg over dette vannet.

Ved vår- og høstsirkulasjon er de øvre og de dypereliggende vannmasser 4 grader, det vil si at vannet har samme tetthet fra topp til bunn. Da vil selv en beskjeden vindpåvirkning kunne gi en fullstendig omrøring av vannmassene i alle dyp. Det fører til at bunnvannet ny tilførsel av oksygen, samtidig som næringssalter nedenfra transporteres opp i de øvre vannlag. Oksygen og næringsstoffer fordeles jevnt i hele vannmassen.

Vern av vannkildene med nedbørfelt

Vannet i de øvre massene er mer påvirket av omgivelsene, dette vannet kan derfor være av dårligere kvalitet. Det vil si kan inneholde mer partikler og i verste fall sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sirkuleringen betyr at mulige skadelige stoffer som eventuelt måtte befinne seg i overflatelaget blir blandet med de øvrige vannmasser. I periodene med vår- og høstsirkulasjon følger vi derfor ekstra godt med på vannkvaliteten. Dersom det er behov, iverksettes nødvendige tiltak for å sikre at vannet er trygt. I noen tilfeller må klordosen økes litt.

Selv om Glitrevannverket har vanninntak dypt i vannkildene våre Røysjø og Glitre og mesteparten av året ligger dette trygt under sprangsjiktet, så er det altså to ganger i året ekstra sårbart. Vi følger nøye med på vannkvaliteten, du kan bidra ved å overholde reglene ved kildene og i nedbørfeltet.

Årstidene i en innsjø

VÅR
Når isen smelter om våren, varmes overflatevannet opp, slik at innsjøen i en kort periode får omtrent samme temperatur, ca. + 4°C i alle dyp. Varigheten av vårsirkulasjonen er avhengig av vindpåvirkning, innsjøens dyp og solinnstråling i denne perioden. Er innsjøen sterkt utsatt for vind, kan den fortsette å sirkulere i flere uker. Er det varmt vær og lite vind, vil sirkulasjonen raskt stoppe opp.

SOMMER
Utover våren og sommeren varmes overflatevannet gradvis opp til +15 -20°C. Det varme overflatevannet er lettere, og ligger som et «lokk» over det tyngre bunnvannet, som fortsatt holder ca. + 4°C. Det etableres en stagnasjonsperiode, sommerstagnasjon, som kan vare til helt sent på høsten. Det er liten eller ingen tendens til at øvre og nedre lag blandes om sommeren.

Mellom det varme overflatevannet og det kalde bunnvannet finner vi et sjikt der temperaturen faller raskt. Dette sjiktet kalles sprangsjiktet eller termoklinen, og defineres som det området der temperaturen avtar mer enn 1°C pr. meter. Tidlig på sommeren ligger sprangsjiktet høyt, og kan merkes når man bader i små innsjøer og tjern. Utover sommeren forskyves termoklinen gradvis nedover på dypere vann. Dette er grunnen til at små innsjøer og tjern er mindre egnet som drikkevannskilde enn store innsjøer med dypt vann.

HØST
Mot høsten avkjøles det varme overflatevannet. Det blir tyngre, og synker. Varmere vann stiger opp. Etter hvert får hele vannmassen temperatur på ca. + 4°C, og med vindvær oppstår en ny sirkulasjonsperiode, høstsirkulasjonen.

VINTER
Når vannet avkjøles ytterligere ned mot 0 grader, blir det lettere, og det legger seg øverst, mens vannet lengre ned holder seg på 4 grader. Innsjøen går på mot vinterstagnasjon.